Denne kronikken stod på trykk i Agderposten 3. juli 2010 og Fædrelandsvennen 26. juli 2010.
Det står dårlig til i landsdelen vår. Sørlandet ligger høyest i antall trygdede, selvmord, depresjoner og håpløshet. Dermed slår idyllen sprekker. Hvor ble det av festivalene, shipping og smeigedager?
Oppslagene har kommet i flere medier, både i egne regionale og i nasjonale medier. Aftenposten har gått hardest ut og peker på at Sørlandet har et omdømmeproblem – hva de nå enn legger i det. Omdømme er nemlig et begrep som i stigende grad dukker opp i forskningsrapporter, barometre og medieoppslag. Hos Aftenposten ligger problemet i skjæringspunktet mellom «myten om Sørlandet» (fiksjonen) og statistikken (fakta). Og den bløde forestillingen om Sørlandet – med sol, sommer og «tean i tanga» – passer dårlig med statistikkenes harde tall.
Det er stor forskjell på å være berømt og å være beryktet. Og det er stor forskjell på at en landsdel er bra og at den virker bra. Og omdømme, det er gjerne synonymt med glansbilde. Folk flest foretrekker idyll. Det er greiest sånn.
ÅPEN OG TRANSPARENT KOMMUNIKASJON
Politikere er ingen unntak. Deres suksesser måles i antall stemmer, budsjettoverskudd og befolkningsvekst. I politikken gjelder det derfor å sette «spotlighten» på de rette sakene. For når rampelyset faller skrått inn fra siden, er det mye som havner i skyggen, ofte ute av syne for det blotte øye. Eller sagt på en annen måte: Der det er mye sol er det også mye skygge.
Å se vekk fra skyggesidene, og bygge omdømmet kun rundt solsiden, er en metode som mange informasjonsrådgivere og politikere finner enklest.
Men noen god løsning, er det ikke. Ofte er det dette som skiller annonsen fra PR. For PR er ikke arbeidet med synlighet for enhver pris. PR handler om informasjon og samfunnskontakt, og til grunn for dette ligger et ønske om en åpen og transparent kommunikasjon, et ønske om deling og dialog. Å dekke til informasjon er en skummel tendens. Når ansvarlige arendalspolitikere i fullt alvor mener at man ikke skal snakke om dårlige resultat på levekårsundersøkelser og heller trekke frem at ting er bra, er politikerne på ville veier.
Nylig ble Kristen Bjormyr fra Senterpartiet sitert i Agderposten, angående forholdene på Saltrød i Arendal: «Vi må tone ned levekårsundersøkelsen. Saltrød er et kjempeflott sted å bo. Jeg har selv fem barn som har trivdes bra på skolen, og som klarer seg fint videre i livet. (…) Vi må ikke snakke negativt om Saltrød.» Bjormyr fikk støtte fra Linda Skjulestad fra Høyre:
«Jeg er enig i at vi ikke må snakke mer om levekårsundersøkelsen. Vi har det bra her, og det skjer mye flott.» I stedet for å ta realitetene innover seg, velger de to folkevalgte å dekke til. For hvis det hele er ute av syne, er det ute av sinn. Eller hva? Metoden minner farlig om tidligere tiders propagandamaskinerier:
«BEDRE OMDØMMET»
Gjentar man en usannhet mange nok ganger, blir den til slutt en sannhet.
Ledende politikere må snart ta innover seg at Agder scorer dårlig på en rekke parametre om levekår. Vi topper på bruk av vanedannende medikamenter som sovepiller, beroligende medisiner i tillegg til ADHD-medisin, astma og KOLS-medisiner.
Det er også kjent at fylkene har høy andel av unge uføre, lavere inntekt og lavere utdanning enn de fleste andre. I Aust-Agder kommer spesielt Saltrød dårlig ut. Politikerne unnlater å ta ansvar for situasjonen. I stedet snur de seg altså bort, og de ønsker heller å fokusere frem positive ting for å «bedre omdømmet». «Det er veldig bra å ha fokus på det positive. Men politikerne må også gripe fatt i levekårsproblemene, de går ikke vekk av seg selv», påpekte forsker Torunn S. Olsen i Fædrelandsvennen, da levekårsundersøkelsen ble lagt fram i april i år. Olsen viste til Agderrådets regionale plan og påpekte at det ikke foreligger noen konkrete tiltak, foruten frukt på skolen. I så måte hjelper det lite at fylkesordfører Laila Øygarden gikk ut i samme avisartikkel og mente det nå var på tide å «ta et tak».
Politikerne som har ansvaret for situasjonen og for å komme videre i positiv retning, ser ut til å tro at det viktigste er å snu omdømmet. Dette skjer altså best ved å unnlate og snakke om det negative og heller dra fram det positive? Men problemene forsvinner ikke om vi lukker øynene for dem. Tvert imot: de vokser og blir uhåndterbare.
Politikerne må se sitt ansvar, og de må ta grep for å bedre levekårene. De må bedre skoleresultatene og utdanne kommende generasjoner og satse på kultur og kompetanse som kan løfte landsdelen inn i fremtiden. Politikerne må nødvendigvis forstå at forskere fremlegger fakta, ikke fiksjon. Alt annet er et selvbedrag, som bare bekrefter myten om trege sørlendinger. Å feie det hele under teppet, lukke øynene, snu seg bort, dekke til ? jo da, vi liker å glatte på fasaden.
For var det ikke engang slik at sørlendingene brukte den dyreste malingen på fremsiden av huset? I så fall bekrefter Sørlandet sitt negative skyggebilde, nok en gang.
Foto: tregde / Flickr.com
2 kommentarer til “Ute av syne, ute av sinn?”
Skriv din kommentar
Digital ferie
Offline i ferien? Ikke vi i hvert fall. Vi har testet ut sosiale medier på tur i sommer.
Ny avtale med Ugland Industrier
Vi har inngått en ny avtale med Ugland Industrier som totalleverandør på kommunikasjonstjenester.
Ute av syne, ute av sinn?
KRONIKK: Der det er mye sol, er det også mye skygge. Når politikere forsøker å male Sørlandet som idyll, går de på en farlig vei. Statistikken er nådeløs og ubarmhjertig.
Nytt navn, nye nettsider
Vi har forandret oss litt den siste tiden. Vi er blitt flere folk, vi har justert navnet vårt, forandret på logoen og laget nye nettsider. Velkommen til Presis 360!
Ny mann på dekk!
Torolf Kroglund er ny kommunikasjonsrådgiver i Presis 360. Torolf har fartstid både som journalist og redaktør, og han er en kløpper med ord og bokstaver.
Kurs i sosiale medier
Digital kommunikasjon blir stadig viktigere i all markedsføring. Men publikummet er rastløst og krevende, og kampen om oppmerksomheten er hard.
Hei, Fred Arthur!
Bra du tar opp dette. Jeg er helt enig i at man ikke skal feie ting under teppet. Problemer må tas tak i og gis større oppmerksomhet. Av politikere, ikke minst.
Samtidig har jeg klokkertro på at omdømmebygging kan bidra til å utvikle en organisasjon, en kommune, et fylke. Forutsatt at det gjøres på riktig måte. Du nevner åpenhet som en nøkkelfaktor. Troverdighet er en annen. Det må reflektere et reelt bilde. Omdømmet skapes av folks egne opplevelser og hva andre sier, inkludert mediene omtale. Men virksomhetens adferd (og hva de sier at de gjør) er den viktigste måten man selv kan påvirke sitt omdømme. Og det er vel nettopp her de nevnte politikere bommet, slik du har framstilt det.
Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om saker og personer jeg ikke kjenner, men det kan se ut som at en mer heldig strategi ville vært å ta tak i rapporten som kom i april og diskutere løsninger og muligheter, gjerne sammen med befolkningen, i stedet for å feie det under teppet og få bakoversveis av de store, negative oppslagene flere måneder seinere. Her hadde man tid, både til å gjøre noe (i det minste foreslå) og tenke risikokommunikasjon.
At omdømme ikke skal være et glansbilde, er jeg også helt enig med deg i. Men jeg tror likevel at gode saker og historier som blir løftet fram i lyset (og som det sikkert er mange av også i Agder), kan bidra til en god spiral.
Det er gjerne det positive vi identifiserer oss med. Og bringer videre. Det kan i beste fall være med på å skape en god atmosfære og en god drive. Mens politikere (og andre!) jobber med saken.
Bente
Hei, Bente
Takk for innspill!
Jeg tror ikke det viktigste er å endre (signifikante) folks oppfatning av noe, men å endre noe. Og i så måte er man nødt til å ta tak i selve problemet. En kommune eller en landsdel/region må eksempelvis endre tjenestetilbudet sitt hvis de vil framstå som mer attraktive enn tidligere. Hvis ikke, blir det bare å “sminke brura”.
Samtidig; i likhet med deg, så tror jeg på kommunikasjon og omdømmebygging. Hvis ikke, har jeg havnet i feil bransje. Men dessverre, få skiller mellom kommunikasjon og strategisk kommunikasjon.
Mange regioner (og bedrifter) overlater kommunikasjonen til innspill og innfall. Og resultatet blir deretter. Skal man lykkes, må det arbeides aktivt over tid – for å få løftet fram de gode historiene, og fortell dem gjerne gang på gang. Slikt skaper stolthet, entusiasme, engasjement og en hel rekke med drivende gode ambassadører. Og det er på et slikt grunnlag vi skal skape framtida.
Men altså, en åpen og transparent kommunikasjon fordrer også at man våger å se Djevelen i øynene. Jeg liker ordet “risikokommunikasjon”. Det vitner om en evne til å tenke hva-hvis. Å investere i et slikt scenario er tilsvarende en forsikring. Jeg håper aldri jeg får bruk for den, men den sikrer i hvert fall nattesøvnen.