Sosiale medier har jo blitt en naturlig del av hverdagen vår. Men i ferien? For mange er jo ferie ensbetydende med å slå av mobiltelefonene, gjøre seg utilgjengelig og ikke kommunisere. Men i hvilken grad kan vi ha glede av de sosiale mediene når vi ferierer?
Vel, årets sommerferie gikk utenlands med familien – og min iPhone. Vi dro til Østerrike, Slovenia og Italia. Ingen i familien hadde vært på noen av destinasjonene tidligere, og vi pløyet således nytt land.
Å orientere seg ved ankomst gjør de fleste av oss. Allerede på flyplassen får vi en rekke tilbud om kart, drosjer, transport, hoteller m.m. Å finne fram uten Internett er altså ikke vanskelig, men hvor gode er disse tipsene?
I likhet med de fleste andre; jeg stoler ikke allverdens på reklame og bedrifters omtale av seg selv. Jeg stoler mer på råd og anbefalinger fra venner jeg kjenner eller «folk flest». Men hvilke venner kan hjelpe meg i Wien eller Ljubljana?
Første kanal var Twitter. Tre ting å gjøre i Ljubljana eller i Wien? Vi har (dessverre) liten tid til rådighet. Meldingene tikket inn raskt.
På toget på vei til Ljubljana ble vi anbefalt Gamlebyen med sine Art Nouveau-bygninger, elva/bruene (spesielt Dragon) og slottet. @Presserom (Statens Vegvesen) foreslo også at vi spiste på en spesiell tex-mex restaurant i sentrum. Meksikansk i Ljubljana? Ikke et umiddelbart førstevalg kanskje, men skitt au, vi forsøker.
Jeg tastet inn «Joe Peña’s Cantina y Bar» i Gowalla og fikk umiddelbart treff. Adresse og veibeskrivelse poppet like kjapt opp og med mobilen i hånda løp vi kjapt gjennom styrtregnet og kom oss inn. Restauranten var enkel og morsom, betjeningen hyggelig, maten var god, familien koste seg slik at vi glemte tida – og mistet toget! Vel, vel. Opplevelsen hadde vi garantert ikke fått uten hjelp fra Twitter.
I Wien strenet vi fra det ene Twitter-tipset til det andre. Dere bør se pariserhjulet i Prater-parken, fra ca. 1900, anbefalte @toremor. I følge @skribente var krypinnet til Mozart verdt å se, sammen med Stefansdomen og nasjonalbiblioteket. Og @okolnes foreslo: Wienerpølse, Wienerbrød, Sachertorte. Og en Wienervals for å forbrenne kaloriene.
De fleste stedene var lette å finne fram til. Wienerne (?) er stolte av sine kulturelle høyborger, og viser dem mer enn gjerne fram. Men etter hvert fikk min datter det for seg at vi måtte på Starbucks. Greit nok, vi går aldri i veien for litt kulturimperalisme, ikke minst etter både dom, opera og nasjonalbibliotek. Men hvor i all vide verden finner vi nærmeste Starbucks’ filial? Svaret lå selvfølgelig i telefonen.
Gowalla (eller Foursquare, om man vil) ordnet opp. Jeg skreiv inn Starbucks i feltet Search, og vips, så poppet alternativene opp. Dermed var vi på vei, geleidet gjennom gatene via Google Maps. Og kaffe ble det, bare et steinkast fra den berømte rideskolen i Wien, for øvrig.
Å reise digitalt kan være nyttig. Wikipedia var en ålreit hjelper da vi leste oss opp på både Stefansdomen i Wien og på slottet i Ljubljana. Facebook var et morsomt sted å dele bilder, stemningsrapporter og mindre anekdoter med venner og bekjente. Norwegian sendte oss viktig informasjon på SMS. Og kontakten med kontoret ble ivaretatt gjennom sporadiske mail og telefonfunksjon. (For, ja, du kan fortsatt ringe med den.)
Noen ulemper? Både i Østerrike, Italia og Slovenia var det godt med «spots» på både Foursquare og Gowalla, men ikke alle var like godt plassert. Noen butikker var sågar lagt ned siden spoten ble etablert, og dermed ble det bomtreff for oss. Men dette var sjeldent.
Prisene er en annen innvending. Det koster å benytte seg av de digitale plattformene i utlandet, især via mobilen. Å satse på trådløse nettverk på gata i utlandet er ingen velfungerende løsning. Dermed blir det 3G-nettet. I følge @gerhardsletten tar en «innsjekking» ned 1 MB, og det påvirker selvfølgelig regninga fra telefonselskapet der hjemme.
Jeg var hele tida bevisst på å slå av auto-roamingen når telefonen ikke var i bruk. Det begrenset kostnadene en del. Og de gangene jeg benyttet telefonen, var det (stort sett) hensiktsmessig. For oss beløp den digitale delen av turen seg til om lag en tusenlapp på to uker.
Det lønner seg å sjekke prisene før man drar, samt være bevisst underveis. Dine digitale vaner koster mer i utlandet enn hjemme. Men nyttig kan det likefullt være.
