Utgangspunktet er at nåværende ordfører Rune Hagestrand har fremmet forslag i formannskapet om å få i stand internettoverføring av møtene i kommunestyret. Ett av målene er å nå ungdommen på deres egen arena, samtidig som det vil være et godt tiltak for å informere publikum. Men flere av kommunens politikere er uenige.

Odvar Eikeland er blant disse. Han synes ikke noe om internettoverføring av kommunestyremøtene. Overfor Aust-Agder Blad gir han uttrykk for at det er useriøst. Og han er ikke alene om det.

«Jeg liker heller ikke at det skal åpnes for å ’snoke’ tilbake til hva som er sagt i tidligere møter,» sier Jon Olav Gryting fra Kristelig Folkeparti.

[singlepic id=8 w=400 h=320 float=left]«Det blir en slags ’videodømming’ av kommunestyremøtene,» argumenterer Gryting som åpenbart forventer utbredt, politisk blotting med tilhørende rating på YouTube.
For slik har det jo blitt med dette evinnelige internettet, at her kan man spre informasjon på en måte som gir både kunnskap og forståelse for demokratiske prosesser.

I så måte er det ikke til å undres over at kinesiske myndigheter er bekymret. I Kina blokkerer myndighetene nærmere 20.000 nettsteder, søkemotoren Google, FNs nyhetssider, Amnesty International og Human Rights Watch.
At man er skeptisk til Internett i Gjerstad, kan være vanskeligere å forstå. I beste fall er reaksjonene til Odvar Eikeland og Jon Olav Gryting en dårlig spøk. I verste fall handler det om en politiker som ikke ønsker at offentligheten skal få innsikt i det politiske arbeidet i Gjerstad.

Sant nok er det ikke alt man ønsker å vite noe om. «Den som vet hvordan pølser og politikk blir til, får aldri igjen en hel natts søvn,», mente Otto von Bismarck.
Eikeland har sittet som ordfører i Gjerstad i to perioder og bør vite hva han snakker om. Men jeg har vanskelig for å tro at det politiske miljøet i Gjerstad har noe å skjemmes over.

Holdningen passer imidlertid dårlig med vår tids krav til innsyn. Norsk offentlighet, byråkrati og forvaltning – og politikk som sådan – bygger heldigvis på åpenhet, noe de fleste bedrifter også har tatt til etterretning, gjennom blogging og deltakelse i nettsamfunn.

Hotellnestor Petter Stordalen er blant dem som har forstått at blogging bærer bud om åpenhet og troverdighet, noe som igjen skaper tillit. Stordalen har forstått at kunder og forbrukere ikke kun er mottakere av et budskap, men at de er deltagere – i en stadig pågående samtale.
I så måte ser jeg med spenning fram til den dagen borgerne kan chatte med de folkevalgte i Gjerstad.

Det mest interessante ved diskusjonen er følgende bekymring fra Odvar Eikeland og Jon Olav Gryting: «Jeg føler at vi da er med på å begrense verdien av disse møtene når det skal tas opp og overføres til nettet og vi samtidig kan gå inn og hente ut hva som er sagt i tidligere møter.» Tenk det, Hedda! Hva hvis noen husker det politikerne i Gjerstad har sagt eller lovet tidligere, og hva om noen konfronterer dem med dette. Hva blir det neste vi kan forvente? At referatet erklæres dødt?

Enten vi bruker Twitter, Facebook eller andre tjenester; Internett endrer måten vi kommuniserer på. Foreløpig har det vært mest synlig på et personlig plan. Men også det offentlige bør bidra med å dele tanker og erfaringer, på godt og vondt.

Dette innlegget ble publisert i Agderposten 12.12.08.