Vel, årets sommerferie gikk utenlands med familien – og min iPhone. Vi dro til Østerrike, Slovenia og Italia. Ingen i familien hadde vært på noen av destinasjonene tidligere, og vi pløyet således nytt land.

Å orientere seg ved ankomst gjør de fleste av oss. Allerede på flyplassen får vi en rekke tilbud om kart, drosjer, transport, hoteller m.m. Å finne fram uten Internett er altså ikke vanskelig, men hvor gode er disse tipsene?

I likhet med de fleste andre; jeg stoler ikke allverdens på reklame og bedrifters omtale av seg selv. Jeg stoler mer på råd og anbefalinger fra venner jeg kjenner eller «folk flest». Men hvilke venner kan hjelpe meg i Wien eller Ljubljana?

Første kanal var Twitter. Tre ting å gjøre i Ljubljana eller i Wien? Vi har (dessverre) liten tid til rådighet. Meldingene tikket inn raskt.

På toget på vei til Ljubljana ble vi anbefalt Gamlebyen med sine Art Nouveau-bygninger, elva/bruene (spesielt Dragon) og slottet. @Presserom (Statens Vegvesen) foreslo også at vi spiste på en spesiell tex-mex restaurant i sentrum. Meksikansk i Ljubljana? Ikke et umiddelbart førstevalg kanskje, men skitt au, vi forsøker.

Jeg tastet inn «Joe Peña’s Cantina y Bar» i Gowalla og fikk umiddelbart treff. Adresse og veibeskrivelse poppet like kjapt opp og med mobilen i hånda løp vi kjapt gjennom styrtregnet og kom oss inn. Restauranten var enkel og morsom, betjeningen hyggelig, maten var god, familien koste seg slik at vi glemte tida – og mistet toget! Vel, vel. Opplevelsen hadde vi garantert ikke fått uten hjelp fra Twitter.

I Wien strenet vi fra det ene Twitter-tipset til det andre. Dere bør se pariserhjulet i Prater-parken, fra ca. 1900, anbefalte @toremor. I følge @skribente var krypinnet til Mozart verdt å se, sammen med Stefansdomen og nasjonalbiblioteket. Og @okolnes foreslo: Wienerpølse, Wienerbrød, Sachertorte. Og en Wienervals for å forbrenne kaloriene.

De fleste stedene var lette å finne fram til. Wienerne (?) er stolte av sine kulturelle høyborger, og viser dem mer enn gjerne fram. Men etter hvert fikk min datter det for seg at vi måtte på Starbucks. Greit nok, vi går aldri i veien for litt kulturimperalisme, ikke minst etter både dom, opera og nasjonalbibliotek. Men hvor i all vide verden finner vi nærmeste Starbucks’ filial? Svaret lå selvfølgelig i telefonen.

Gowalla (eller Foursquare, om man vil) ordnet opp. Jeg skreiv inn Starbucks i feltet Search, og vips, så poppet alternativene opp. Dermed var vi på vei, geleidet gjennom gatene via Google Maps. Og kaffe ble det, bare et steinkast fra den berømte rideskolen i Wien, for øvrig.

Å reise digitalt kan være nyttig. Wikipedia var en ålreit hjelper da vi leste oss opp på både Stefansdomen i Wien og på slottet i Ljubljana. Facebook var et morsomt sted å dele bilder, stemningsrapporter og mindre anekdoter med venner og bekjente. Norwegian sendte oss viktig informasjon på SMS. Og kontakten med kontoret ble ivaretatt gjennom sporadiske mail og telefonfunksjon. (For, ja, du kan fortsatt ringe med den.)

Noen ulemper? Både i Østerrike, Italia og Slovenia var det godt med «spots» på både Foursquare og Gowalla, men ikke alle var like godt plassert. Noen butikker var sågar lagt ned siden spoten ble etablert, og dermed ble det bomtreff for oss. Men dette var sjeldent.

Prisene er en annen innvending. Det koster å benytte seg av de digitale plattformene i utlandet, især via mobilen. Å satse på trådløse nettverk på gata i utlandet er ingen velfungerende løsning. Dermed blir det 3G-nettet. I følge @gerhardsletten tar en «innsjekking» ned 1 MB, og det påvirker selvfølgelig regninga fra telefonselskapet der hjemme.

Jeg var hele tida bevisst på å slå av auto-roamingen når telefonen ikke var i bruk. Det begrenset kostnadene en del. Og de gangene jeg benyttet telefonen, var det (stort sett) hensiktsmessig. For oss beløp den digitale delen av turen seg til om lag en tusenlapp på to uker.

Det lønner seg å sjekke prisene før man drar, samt være bevisst underveis. Dine digitale vaner koster mer i utlandet enn hjemme. Men nyttig kan det likefullt være.

- Vi er godt fornøyd med samarbeidet med Presis 360 og ser frem til å utvide dette, sier salgs- og markedssjef i Ugland Industrier Terje Arentz.

Ugland Industrier har i overkant av 100 ansatte og omsatte i 2008 for omlag 210 millioner kroner. Selskapet lager blant annet Grimstad Garasjer, som er  Skandinavias ledende produsent på elementgarasjer. Les mer om Ugland Industrier på deres nettsider.

Oppslagene har kommet i flere medier, både i egne regionale og i nasjonale medier. Aftenposten har gått hardest ut og peker på at Sørlandet har et omdømmeproblem – hva de nå enn legger i det. 

Omdømme er nemlig et begrep som i stigende grad dukker opp i forskningsrapporter, barometre og medieoppslag. 

Hos Aftenposten ligger problemet i skjæringspunktet mellom «myten om Sørlandet» (fiksjonen) og statistikken (fakta). Og den bløde forestillingen om Sørlandet – med sol, sommer og «tean i tanga» – passer dårlig med statistikkenes harde tall.

Det er stor forskjell på å være berømt og å være beryktet. Og det er stor forskjell på at en landsdel er bra og at den virker bra. Og omdømme, det er gjerne synonymt med glansbilde. 

Folk flest foretrekker idyll. Det er greiest sånn.

ÅPEN OG TRANSPARENT KOMMUNIKASJON
Politikere er ingen unntak. Deres suksesser måles i antall stemmer, budsjettoverskudd og befolkningsvekst. I politikken gjelder det derfor å sette «spotlighten» på de rette sakene. For når rampelyset faller skrått inn fra siden, er det mye som havner i skyggen, ofte ute av syne for det blotte øye. Eller sagt på en annen måte: Der det er mye sol er det også mye skygge. 

Å se vekk fra skyggesidene, og bygge omdømmet kun rundt solsiden, er en metode som mange informasjonsrådgivere og politikere finner enklest.

Men noen god løsning, er det ikke. Ofte er det dette som skiller annonsen fra PR. For PR er ikke arbeidet med synlighet for enhver pris. PR handler om informasjon og samfunnskontakt, og til grunn for dette ligger et ønske om en åpen og transparent kommunikasjon, et ønske om deling og dialog. 

Å dekke til informasjon er en skummel tendens. Når ansvarlige arendalspolitikere i fullt alvor mener at man ikke skal snakke om dårlige resultat på levekårsundersøkelser og heller trekke frem at ting er bra, er politikerne på ville veier.

Nylig ble Kristen Bjormyr fra Senterpartiet sitert i Agderposten, angående forholdene på Saltrød i Arendal: 

«Vi må tone ned levekårsundersøkelsen. Saltrød er et kjempeflott sted å bo. Jeg har selv fem barn som har trivdes bra på skolen, og som klarer seg fint videre i livet. (…) Vi må ikke snakke negativt om Saltrød.» 

Bjormyr fikk støtte fra Linda Skjulestad fra Høyre:

«Jeg er enig i at vi ikke må snakke mer om levekårsundersøkelsen. Vi har det bra her, og det skjer mye flott.» 

I stedet for å ta realitetene innover seg, velger de to folkevalgte å dekke til. For hvis det hele er ute av syne, er det ute av sinn. Eller hva? 

Metoden minner farlig om tidligere tiders propagandamaskinerier:

«BEDRE OMDØMMET»
Gjentar man en usannhet mange nok ganger, blir den til slutt en sannhet. 

Ledende politikere må snart ta innover seg at Agder scorer dårlig på en rekke parametre om levekår. Vi topper på bruk av vanedannende medikamenter som sovepiller, beroligende medisiner i tillegg til ADHD-medisin, astma og KOLS-medisiner.

Det er også kjent at fylkene har høy andel av unge uføre, lavere inntekt og lavere utdanning enn de fleste andre. I Aust-Agder kommer spesielt Saltrød dårlig ut. 

Politikerne unnlater å ta ansvar for situasjonen. I stedet snur de seg altså bort, og de ønsker heller å fokusere frem positive ting for å «bedre omdømmet». 

«Det er veldig bra å ha fokus på det positive. Men politikerne må også gripe fatt i levekårsproblemene, de går ikke vekk av seg selv», påpekte forsker Torunn S. Olsen i Fædrelandsvennen, da levekårsundersøkelsen ble lagt fram i april i år. 

Olsen viste til Agderrådets regionale plan og påpekte at det ikke foreligger noen konkrete tiltak, foruten frukt på skolen. I så måte hjelper det lite at fylkesordfører Laila Øygarden gikk ut i samme avisartikkel og mente det nå var på tide å «ta et tak».

Politikerne som har ansvaret for situasjonen og for å komme videre i positiv retning, ser ut til å tro at det viktigste er å snu omdømmet. Dette skjer altså best ved å unnlate og snakke om det negative og heller dra fram det positive? Men problemene forsvinner ikke om vi lukker øynene for dem. Tvert imot: de vokser og blir uhåndterbare.

Politikerne må se sitt ansvar, og de må ta grep for å bedre levekårene. De må bedre skoleresultatene og utdanne kommende generasjoner og satse på kultur og kompetanse som kan løfte landsdelen inn i fremtiden. 

Politikerne må nødvendigvis forstå at forskere fremlegger fakta, ikke fiksjon. Alt annet er et selvbedrag, som bare bekrefter myten om trege sørlendinger. 

Å feie det hele under teppet, lukke øynene, snu seg bort, dekke til ? jo da, vi liker å glatte på fasaden.

For var det ikke engang slik at sørlendingene brukte den dyreste malingen på fremsiden av huset? I så fall bekrefter Sørlandet sitt negative skyggebilde, nok en gang.


Foto: tregde / Flickr.com

Etter oppstarten i 2007 har det skjedd mye i Presis. Flere og flere selskap, både lokalt og nasjonalt, ønsker å bruke oss i arbeidet med sine kommunikasjonsutfordringer. Samtidig er det mange som ønsker å jobbe hos oss. De siste månendene er vi derfor blitt flere på laget – flinke folk med spennende bakgrunn som gjør at vi går fra å være et rent PR-byrå til å bli et helhetlig kommunikasjonsbyrå.

Presis 360 beskriver nøyaktig hvordan vi jobber, i et 360 graders perspektiv hvor de beste verktøyene innenfor strategi, pr, reklame, sosiale medier, design og film benyttes. Noen ganger hver for seg, andre ganger sammen.

Vi håper du liker navnet vårt, den nye logoen og ikke minst nettsiden. Kom gjerne innom på en kopp kaffe for å hilse på våre nye mennesker, og høre om hva vi kan tilby.

Med denne bakgrunnen er det kanskje ikke overraskende at han vil jobbe både som tekstforfatter og kommunikasjonsrådgiver her hos oss.

Velkommen ombord!

Han er utdannet Cand. Philol. fra Universitetet i Oslo, har undervist i mange år og skrevet flere lærebøker. Han har dessuten holdt en rekke kurs og foredrag om medier, kommunikasjon og improvisasjon.

Telefon: 900 222 99
E-post: fred@presis360.no

Ørjan har en Bachelorgrad i Informasjon og samfunnskontakt (PR) med organisasjonskommunikasjon fra Høgskolen i Hedmark. Han har også tatt studier innenfor innovasjon og foretaksutvikling, samt markedsføringsledelse og organisasjonspsykologi på BI.

Telefon: 90 66 66 33
E-post: orjan@presis360.no

I Presis 360 jobber Bjarne med utvikling av kommunikasjonsstrategier, merkevare- og verdiprosesser.

Telefon: 979 81 960
E-post: bjarne@presis360.no

Han er en erfaren leder av kreative og strategiske prosesser fra merkevareposisjonering til kommunikasjonskonsepter.

Telefon: 924 91 443
E-post: sverre@presis360.no

Hun har mastergrad innenfor ledelse, anvendt organisasjonspsykologi og informasjon & samfunnskontakt/PR. Hun har undervist i organisasjons- og lederkommunikasjon på Handelshøyskolen BI siden 2001. De siste fire årene har hun sittet som president i Norden for International Association of Business Communicators (IABC) og behersker tysk, fransk og engelsk.

Telefon: 920 29 153
E-post: asbjorg@presis360.no